Helge Oliversen – alltid med returbillett

Da Helge som liten lekte tyrefekter hjemme i hagen i Rakkestad, ante nok de rundt han at han var både eventyrlysten og hadde en viss utfartstrang. At han som voksen skulle redde liv som kaptein i Kystvakten, tenkte de nok ikke. Men historien ender ikke der.

helgeweb_5

Da Helge var 18 år, dro han til Danmark. Han skulle utdanne seg til gymlærer. Helge innrømmer at han nok trodde gymlærerjobber nærmest vokste på trær. Slik var det ikke. Moren til Helge, Åse, som fulgte med på sønnens noe usikre arbeidstilværelse, likte ikke helt det hun så.

Hun gjorde klar søknad til befalsskolen, og det var bare for Helge å skrive under. Søknaden ble sendt, og Helge dro i Forsvaret. Han trivdes, og etter to år skrev han seg over til Sjøkrigsskolen, noe som resulterte i at Helge ble i Forsvaret i fjorten år.

helgeweb_1

Helge forteller om jobben på MTB, Motor Torpedo Båt, og svært dramatiske redningsaksjoner han har vært med på, og hvordan enkelte fiskere nærmest så på Kystvakten som en trygghet som alltid skulle være tilstede. Men etter fjorten år i Forsvaret dukket det opp nye muligheter. Og utfordringer er noe Helge alltid har likt. Han og to kamerater fikk i 1990 importen på blytilsetning for personbiler, noe som gjorde at alle biler kunne kjøre på blyfri bensin. Etter å ha drevet selskapet i et drøyt år, kom de store oljeselskapene på banen, og forhandlinger var igang.

– Vi var ikke helt forberedt på situasjonen, og så på oss selv som en medaktør. Istedet burde vi bare solgt oss ut, sier han.

Kort fortalt, selskapet gikk konkurs, og Helge sto bokstavelig talt alene på bar bakke med to kofferter. Kollegaene hadde andre jobber å gå tilbake til. Tilfeldigvis leste han en stillingsannonse fra Wilhelmsen i Forsvarets Forum. De trengte mannskap. Uken etter møtte Helge opp på selskapets kontor, og stillingen passet han som hånd i hanske.

– Ja, når kan du reise, spurte hun meg. – Jeg har alt jeg trenger her, men det er fint om jeg kan ta en tur hjemom til foreldrene mine først, sa han.

helgeweb_3

To dager senere satt Helge kursen for Namibia, først som nestkommanderende og senere kaptein. De skulle jobbe for et prosjekt for Norad.

Helge ble etterhvert tilbudt nok en ny jobb, på Manila. Men underveis hadde han møtt Natacha. De hadde etablert seg i Namibia, og drev både bilutleie og pizzarestauranten Harry Peppar. Men han valgte å ta jobben, og de flyttet videre til Manila. Der jobbet han under Rederforbundet, på Norwegian Training Center. Natacha startet også sin egen virksomhet der hun lager smykker, kunstneriske cupcakes og kaker.

helgeweb_2helgeweb_6

I dag er Helge tilbake hos Wilhelmsen, og det er mye reising. De bor på fremdeles på Manila, men sommeren tilbringes om mulig alltid i Rakkestad. Familien er ofte med når det er lengre opphold. Helge setter pris på bygda, kameratene og ting som skjer, og de har egen leilighet her. Dessuten bor Helges søster, Lisbeth, også i Rakkestad.

– Sier vi at vi skal møtes klokken 1500, kan du nok vente oss nærmere 1600, sier Helge og ler.

Han sikter muntert til tradisjonen hans spanske kone Natacha har med å holde tider. Jeg vurderer å ta han på på ordet, men er på plass i studio kvart over. Og som Helge sa, ankommer de, riktignok et kvarter før antatt, kvart på fire. Siden alle er samlet i Rakkestad, får jeg også et bilde av hele gjengen.

helgeweb_9

Familien Oliversen, Nicole, Natacha, Helge og Nicholas. 

helgeweb_8

Helge nyter tilværelsen i Rakkestad, med familien og venner. 

helgeweb_2helgeweb_7

Helge Oliversen, fra lekende tyrefekter som barn til aktør i globale prosjekter. 

Helge er en kar som gir av seg selv, en underholdende person med referanser og erfaring få har. Han legger ikke skjul på ting. Legger ikke noe imellom. Både med saker som har gått bra og det motsatte.

Nå er det ferie i Rakkestad frem til august. Da reiser han, Natacha og Nicole tilbake til Manila, mens Nicholas drar over til Canada og fortsetter med studier.

Write a comment